Vår verden og vårt ansvar

18.06.14: I flere år har jeg prøvd å formidle viktigheten av å vite hva man kjøper, især i vakre, rike Norge. Nå, i 2014, ser det ut som jeg har oppnådd litt støtte for mitt syn via «Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk».
I paragraf 13 i denne forskriften står det om «innhold i dokumentasjon»

Så har det ikke vært forgjeves at jeg de siste 10 årene har messet om ansvar og handel og har prøvd å få mine kunder til å tenke litt over dette. Noen av dere kjenner til begrepet «Noblesse oblige»

Wikipedia forklarer at Noblesse oblige er et fransk uttrykk som bokstavelig talt betyr » adel forplikter «. Det er konseptet som adelen strekker seg utover bare rettigheter og krever at personen med en slik status å oppfylle sosiale ansvar, spesielt i lederroller. Vi kan definere det på denne måten: Den som hevder å være edel må foreta seg edelt. Eller figurativt: Man må opptre på en måte som samsvarer med ens posisjon, og med rykte som en har tjent.

Samfunnet våkner
Det virker som om samfunnet våkner og vi opplever en belysning av problematikken forbundet til global oppvarming og forsøpling av jorden. Er det derfor på sin plass å tenke litt lengre framover enn bare til slutten av bygningens garantitid?

Enten dette gjelder tekstilartikler, husholdningsartikler eller bygningsartikler, eller Cimberio ventiler. Bør vi tenke litt mer over forbruket vårt? Hva har vi kjøpt og hvor lenge skal det anvendes? Eller skal vi bare fortsette å øke vår kjøpekraft ved å presse prisene? Resultatet blir da at vi kasserer varene etter noen omganger i vaskemaskinen eller et års forbruk. Vi har jo mye ledig plass i Norge, og det er ikke noe problem å etablere flere søppeldepoter.

Lavkostland til hvilken pris?
Er det fornuftig å handle varer fra såkalte lavkostland uten å ofre en tanke på de som står for produksjonen og under hvilke forhold varene er produsert?
Kan vi bare fortsette å innbille oss selv at ved å importere fra fjerne land så gjør vi folket der en tjeneste og de gir oss en tjeneste tilbake. De bidrar jo til å øke vår velstand. Våre kostnader blir redusert.

Det er vel ingen mulighet for at fortjenesten havner i lommen til få utvalgte og at varens lavkost skyldes at det opereres med «slavelønnninger», elendig arbeidsmiljø og produksjonsmåter som ikke er belastet med vårt vestlige miljøkrav?

Vi lever i et land med høy levestandard og demokrati. Bør vi da også tenke på kvalitet i stedet for kvantitet? Har vi et ansvar og tar vi et ansvar? Noblesse oblige.